9.4 HMS håndbok i Sticos
9.4.1 Fjellstyrenes HMS håndbok
I dette kapitelet i HMS håndboken vil du finne nærmere beskrivelse av vesentlige elementer/dokumenter som må være på plass i et kontinuerlig HMS arbeid i fjellstyre. Det som står skrevet under det enkelte kapitel er skrevet slik at fjellstyret kan benytte det som et utgangspunkt i sitt HMS-arbeid.
· Målsetting for HMS
· Ansvar og myndighet
· Organisasjonsplan
· Overvåkning og gjennomgang av internkontrollsystemet
· Vedlikehold av HMS systemet
· Risikovurdering
· HMS-hjul
Rutiner for arbeidsmiljø og internkontroll
Her vil fjellstyre finne forslag til rutiner knyttet til sitt HMS-system, som f.eks smittevern, personlig verneutstyr, opplæring av ansatte, mobbing mm.
Rutiner for arbeidsmiljø og internkontroll
I dette kapitelet finner du en beskrivelse av fjellstyrets system for HMS og instrukser/rutinebeskrivelser som skal sikre at de ansatte har kunnskap om vesentlige for for å sikre HMS arbeidet i fjellstyret.
Det er viktig at elle i fjellstyret har kjennskap til hvordan arbeidsoppgaver skal gjøres og hvordan de ulike prosessene i fjellstyret fungerer.
Fjellstyre vil bl.a. finne rutiner for bruk av motorsag, snøscooter, arbeid i høyden mm.
9.4.2 Interkontrollforskriften (vedlikeholdes av Sticos)
I dette kapitlet vil du finne gjeldende lover og regler knyttet til HMS. Innholdet oppdateres løpende av Sticos og er til hver tid oppdatert ifht gjeldende lover og regler.
HMS-begrep
Her vil fjellstyre finne forklaring på ulike begreper som ofte dukker opp i et HMS arbeid.
Hva er HMS
HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet.
· Helse - skader, helseslitasje og sykdom
· Miljø - fysisk, psykisk og sosialt velvære, ytre miljø
· Sikkerhet - beskyttelse av mennesker, materiell og natur
Godt HMS-arbeid handler om å redusere risiko for farer og ulykker og aktivt rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet.
· HMS-arbeid er lovpålagt. Konkret innebærer HMS at virksomheten må gjøre dette:
· Starte opp med et systematisk HMS-arbeid
· Kartlegge situasjonen for HMS i virksomheten
· Planlegge HMS-tiltak
· Utføre tiltakene
Krav til HMS
Kravet gjelder som utgangspunkt alle virksomheter
Enhver virksomhet må arbeide systematisk og ha rutiner for tilrettelegging av helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Kravet til systematisk HMS-arbeid gjelder for alle virksomheter som sysselsetter ansatte. Også enkeltmannsforetak med én ansatt og AS med én arbeidende aksjonær er omfattet. Rutiner for HMS-arbeid trenger imidlertid ikke være særlig omfattende for små virksomheter, med liten risiko for brann, forurensning og arbeidsulykker.
Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, men arbeidstakerne har et medvirkningsansvar.
Innholdet i kravet
Arbeidstakerne har krav på et forsvarlig psykisk, fysisk og sosialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Det stilles også krav til at produksjon, produkter og tjenester skal oppfylle forskjellige sikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Bedriftens lokaler, verneinnretninger og tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø er også underlagt krav i regelverket.
Kravet til HMS innebærer at alle virksomheter blant annet må dokumentere:
· Virksomhetens mål for helse, miljø og sikkerhet.
· Hvordan virksomheten er organisert, blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS.
· hvordan kartlegging av risiko er gjennomført (brev, rapporter, måleresultater og lignende).
· Avviksrutiner
Helsefremmende arbeid - arbeidsmiljø
Arbeidsmiljølovens formålsparagraf
Arbeidsmiljølovens formålsparagraf slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende: "Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon."
Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke arbeidet er helsefremmende. Derfor er involvering og medvirkning et viktig element i HMS-arbeidet.
Arbeidsmiljø handler om arbeidet
STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) og partene i arbeidslivet har laget en definisjon om hva arbeidsmiljø handler om:
· Arbeidsmiljø handler om arbeidet:
· Arbeidsmiljøet er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
· Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever derfor ulike tilnærminger
· Arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet
Følgende faktorer er viktig elementer for å sikre god arbeidshelse:
· Unngå rolleuklarhet
· Still krav til arbeidet og balanser dette med mulighet for egenkontroll
· Lederen har en nøkkelrolle; Rettferdig, støttende og bemyndigende lederskap
· Balanse mellom innsats og belønning
· Forutsigbare rammebetingelser
Godt HMS-arbeid er lønnsomt
I tillegg til at det stilles krav gjennom regelverk, er det også andre årsaker til at bedriften må jobbe aktivt med HMS-arbeid. En prioritert innsats på HMS-området bidrar til trygghet for den enkelte, og er en sentral forutsetning for at virksomheten skal kunne løse sine oppgaver. Godt HMS-arbeid bidrar til bedret omdømme, merkevarebygging og konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, og samlet sett økt lønnsomhet.
Tilsyn
Tilsynsmyndighetene kontrollerer at HMS-bestemmelsene overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver eller mer omfattende gjennomgang av hele HMS-systemet i bedriften. Ved brudd på regelverket kan myndighetene gi pålegg om å rette opp forholdet innen en viss frist. Hvis pålegget ikke etterkommes innen fristen, kan bedriften bli ilagt dagbøter som løper til pålegget er oppfylt. I alvorlige tilfeller kan det også bli snakk om forurensingsgebyr og politianmeldelser.
Systematisk HMS arbeid
Med systematisk HMS-arbeid menes de tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i HMS-lovgivningen.
Godt og systematisk HMS-arbeid handler om å være i forkant, jobbe forebyggende, identifisere risikoer og å sette inn treffsikre tiltak.
Roller i HMS-arbeidet
Organisering og medvirkning
Organisering
Det er mange aktører i og rundt arbeidsplassen som har sine funksjoner og ansvarsområder innenfor virksomhetens arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven har fastsatt hva disse aktørene skal gjøre og hvilken myndighet de har.
Virksomheten skal ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet er fordelt.
Kravet innebærer at virksomheten må organisere driften, ansvar, oppgaver og myndighet slik at helse-, miljø- og sikkerhet blir ivaretatt i alle ledd, til enhver tid og overalt i virksomheten. Det skal opprettes en oversikt som viser hvordan ansvar og oppgaver er fordelt for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Det samme gjelder også arbeidsoppgaver som ivaretas av eksterne kontakter.
Virksomheten skal utarbeide en skriftlig oversikt over organiseringen. Oversikten må gi tilsynsmyndighetene et klart og tydelig bilde av ansvars- og kommunikasjonslinjer i forhold til viktige arbeidsoppgaver og risikoområder i HMS-arbeidet.
Medvirkning
Plikt og rett til å medvirke
Virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Dette innebærer at arbeidstakerne har rett og plikt til å medvirke ved innføring og utøvelse av systematisk HMS-arbeid.
Arbeidstakere skal blant annet bidra til et godt arbeidsmiljø, delta i internkontrollaktiviteter og melde fra om uønskede hendelser. Arbeidsgiver har ansvar for å involvere arbeidstakerne i dette arbeidet, og da særskilt arbeidstakere med verv.
Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø
Kravene i arbeidsmiljøloven er klare på at fysiske arbeidsmiljøfaktorer skal være fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.
Arbeidsmiljøloven og dens forskrifter stiller blant annet krav til arbeidslokalets inneklima, lysforhold, støynivå og at de ansatte ikke skal eksponeres for skadelige stoffer og stråling.
Hva er fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer?
I begrepet fysisk arbeidsmiljø ligger bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og lignende. Begrepet omfatter også påvirkning fra helsefarlige kjemikalier, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer med mer.
Psykososialt arbeidsmiljø
Psykososialt arbeidsmiljø er et samlebegrep som omfatter mellommenneskelig samspill på en arbeidsplass, den enkeltes arbeid og hvordan det virker på arbeidstakeren, organisatoriske forhold og organisasjonskultur.
Sentrale forhold er:
forholdet mellom mennesket og organisasjonen
forholdet mellom enkeltmennesker
forholdet mellom mennesket og teknologien
Arbeidsgivers plikter
Virksomheten skal gjennom systematisk HMS-arbeid kartlegge og gjennomføre en risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet. Eksempler på risikoer knyttet til psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan være; stress, trusler, seksuell trakassering og mobbing. På bakgrunn av risikovurderingen som er gjort må det utarbeides handlingsplaner med relevante tiltak.
Forebygging og tilrettelegging
Arbeidsgiver skal tilrettelegge slik at arbeidstakere unngår sykdom, skader eller lidelser i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver skal også tilrettelegge for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I sitt systematiske HMS-arbeid må virksomheten utarbeide rutiner og tiltak som skal forhindre utstøting og arbeidsrelatert sykdom. Som regel er forebygging og tilrettelegging to sider av samme sak.
Arbeidsulykker
Arbeidsgiver skal registrere alle personskader og sykdommer som skjer i forbindelse med arbeidet.
Ved alvorlig ulykke skal Arbeidstilsynet og politiet varsles. Slik varsling skal gis ved dødsulykker og dersom ulykken medfører alvorlig skade. Varsling skal foretas snarest.
Ytre miljø
Miljø er et ord som brukes i betydningen omgivelser og som gjerne symboliseres med fargen grønn. Ytre miljø handler om utslipp til vann, luft og grunn gjennom bruk av ressurser, energi og produksjon av avfall. Vi har alle et ansvar for vårt felles miljø og alle virksomheter er underlagt miljøkrav og krav til miljøstyring. Virksomheten skal arbeide systematisk og sikre at lovkrav knyttet til ytre miljø blir ivaretatt.
Hva må virksomheten gjøre?
Virksomheten må først og fremst kartlegge hvilke farer og problemer som kan oppstå i forhold til det ytre miljøet. Deretter skal disse konkrete farene risiko vurderes, og det må settes i verk tiltak som bidrar til å redusere risikoen for at noe alvorlig kan skje. Kartleggingen og risikovurderingen må kunne dokumenteres for tilsynsmyndighetene.