7.0        Forvaltning av Grunneierfondet

§ 12, 3. ledd gir regler for fordeling og bruk av statens grunneierinntekter i statsallmenningene.  

Intensjonen i fjellova er at all verdiskaping i statsallmenning skal føres tilbake til statsallmenningene. Det gjelder både de inntekter som går til grunneierfondet og de som går til fjellkassa. Fjellova har derfor en uttømmende opplisting av hva inntektene fra statsallmenningene kan brukes til.  

Av de inntekter som staten har av tomtefeste for hytter og hoteller skal vedkommende fjellkasse ha halvparten. Ellers hører bruken av statens grunneierinntekter under departementet. Med unntak av fastsetting av midler til NFS er forvaltningen av grunneierfondet delegert til Statskog SF.

 Lovgiver var innforstått med at det kunne være vanskelig å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter i forvaltningen av statsallmenningene og understreket at det må kunne brukes midler til fellesorganisasjonen for fjellstyrene og til tiltak i statsallmenningene selv om staten ikke fullt ut får dekket sine kostnader.

 Grunneierfondet brukes til:

  • Statskogs administrasjon av statsallmenningene,

    • eiendomsdrift, eiendomsforvaltning, eiendoms- og rettighetssikring

    • de ikke-inntektsgivende grunneieroppgavene; arbeidet med bruksrettene, kontakt med fjellstyrer og NFS

  • Tilskudd til fellesorganisasjon for fjellstyrene (Norges Fjellstyresamband)

  • Tiltak i statsallmenningene

  • Innløsning av private særretter til fiske.

 

Andre formål enn dette kan inntektene ikke brukes til.

 Følgende figur viser fordelingen av ovennevnte bruksområder i perioden 2006-2022 (løpende kroner):

Administrasjon:

Ved etableringen av Statskog SF i 1993 ble grunneierfondet i statsallmenningene overført fra LMD til Statskog SF. LMD definerte hva som falt inn under begrepet administrasjon:

  • Areal- og grunndisponering: All virksomhet i statsallmenning knyttet til forvaltning, planlegging, drift, utnytting og utvikling av areal, grunnressurser og andre fornybare ressurser enn skog, vilt og fisk

  • Annen næringsvirksomhet: Arbeid med næringsutvikling i statsallmenningene der inntektene tilfaller andre enn Statskog

  • Eiendoms- og rettighetssikring: Arbeid med oppsyn, salg/ekspropriasjon av grunn, grenser og rettssaker om eiendoms- og rettighetsspørsmål knyttet til statsallmenningene

  • Friluftsliv og utmarkstjeneste: Utvikling av effektive oppsynsordninger i statsallmenningene.

 

Ved behandling av statsbudsjettet for 2000 ble «de ikke-inntektsgivende grunneieroppgavene» (behandling av saker etter fjellova som Statskog SF utfører) flyttet fra post 70 på LMDs budsjett til grunneierfondet. Dette utgjorde 2 mill. kr. på post 70 i 1999.

 Kostnadene til Statskog SFs administrasjon og de ikke inntektsgivende kostnadene er i sum fremstilt i blå kurve. Den delen av Statskogs SFs administrasjon som omfatter de ikke inntektsgivende grunneieroppgavene framgår av den røde kurven.

 

Tilskudd til fellesorganisasjon for fjellstyrene (Norges Fjellstyresamband):

Tilskuddets størrelse fastsettes av Landbruksdepartementet. Utviklingen av dette tilskuddet framgår av den gule kurven. 

Tiltak:

Rammen for hvor mye som skal benyttes til tiltak fastsettes av Statskog SFs styre i budsjettprosessen. Fram til 2000 ble det kun gitt midler i form av lån og bruken var nærmest null. Fra 2000 ble retningslinjene endret slik at det også kunne ytes tilskudd. Rammen for tilskudd til tiltak var i perioden 2000–2003 kr. 5 mill./år og i perioden 2004-2009 kr. 2 mill./år. Fra 2010 ble det ikke satt av ordinære midler til tiltak. NFS fikk i 2014 til 2018 kr. 0,5 mill.kr/år til et fiskeprosjekt.  I perioden 2016-2019 har beløpet avsatt til tiltak økt jevnt, og var i 2016 på 1,5 mill., og i perioden 2019-2021 på kr. 5,0 mill. I 2022 ble det satt av 7,5 mill til tiltak. Bruk av midler til tiltak i perioden 2006-2022 er fremstilt i den grå  kurven.

 Innløsning av særretter til fiske:

Bruk av midlene til innløsning av særretter til fiske er benyttet i svært beskjedent omfang.

 Grunneierfondets beholdning:

Grunneierfondets beholdning steg fra 20 mill. kr. i 1993 til snaut 50 mill. kr. i 1999. I 2000 ble det innført nye regler for tilskudd til tiltak som åpnet for både lån og tilskudd med en årlig ramme på 5 mill. kr., og «de ikke-inntektsgivende grunneieroppgavene» ble overført fra LMDs budsjettpost 70 til fondet. Sammen med økte kostnader til Statskog SFs administrasjon av statsallmenningene, ga dette en gradvis reduksjon av fondets beholdning til ca. 20 mill. kr i 2006. Rammen til tiltak ble i 2004 redusert til 2 mill. kr/år og effekten av markedsregulering av festekontraktene slo inn i 2005, slik at det så ut til at balansen skulle stabilisere seg. Tilbakebetalingen av festeavgifter i 2010, som inkluderte den andelen som var utbetalt til fjellstyrene, reduserte fondet til ca. kr. 3,5 mill. ved inngangen av 2011.  Økte inntekter og reduserte utbetalinger til tiltak bedret grunneierfondets økonomi. Salg av utbyggingsretter har gitt store inntekter til grunneierfondet i de senere år slik at fondet ved utgangen av 2018 var på ca 35 mill kr. Etter dette har inntektene i fondet svingt litt ned og opp igjen og har ligget på ca. 30 mill de siste årene. Utbetalingen til tilskudd var i 2022 på ca 7,5 mill. kr.

Grunneierfondets økonomi har bedret seg mye etter 2016. Dette bl.a. på grunn av økte inntekter fra eiendomsutvikling og løpende inntekter fra fester som fallretter og grus/mineraler.

 


Det kan se ut til at det kan bli økte inntekter, spesielt engangsinntekter, også i de kommende år. Prognosen fram til 2030 viser en positiv stigende kurve. Statskog har derfor ønsket en grundig vurdering av hvordan disse økte inntektene best bør benyttes, og drøfter dette for tiden med Norges Fjellstyresamband.

 Følgende tabell viser beholdningen i grunneierfondet pr. 31.12.2022: