3.2 Nærmere om fjellstyrene

3.2.1 Fjellstyrenes primæroppgaver

Fjelloven § 3 setter viktige rammer for fjellstyrenes virksomhet: 

«Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene». 

Primæroppgaver for et fjellstyre er å administrere bruksrettene de bruksberettigede imellom, ivareta de bruksberettigedes interesser i allmenningene og sørge for at statsallmenningene blir brukt på en best mulig måte for allmenningsbygdene. Forvaltningen skal skje på en måte som tar hensyn til naturvern- og friluftsinteressene.

3.2.2 Antall fjellstyrer og antall fjellstyremedlemmer 

Hovedregelen i fjelloven er at det skal være ett fjellstyre i hver kommune som har statsallmenning.

Hvis det ligger flere statsallmenninger i en kommune kan det opprettes flere fjellstyrer, jf. § 4 i fjelloven. Hvis en statsallmenning ligger i flere kommuner kan det velges ett fjellstyre, enten istedenfor eller i tillegg til kommunevise fjellstyrer, jf. § 5. Et fjellstyre for en statsallmenning som går over flere kommuner kan enten ha fem eller syv medlemmer. I visse tilfeller kan det gjøres unntak fra dette, som f.eks. i Sør- og Nord-Fron, der det er to fjellstyrer med seks fjellstyremedlemmer. 

Myndigheten til å avgjøre om det skal velges ett eller flere fjellstyrer i en kommune er delegert fra LMD til Statskog SF. Statskog SF skal innhente uttalelse fra kommunen før avgjørelsen tas. 

Tilsvarende er det Statskog SF som avgjør om det skal velges ett felles fjellstyre for en statsallmenning som går over flere kommuner. Her skal det innhentes uttale fra så vel kommunene som fra de eksisterende fjellstyrene.

3.2.3 Felles fjellstyre

Dersom det er flere statsallmenninger innen en kommune, bestemmer Kongen etter § 4 (delegert til Statskog SF), og etter at kommunestyret har gitt uttalelse i saken, om det skal velges ett eller flere fjellstyrer.

3.2.4 Forsterket fjellstyre

Dersom retten til allmenningsbruk ligger til bygd eller grend i en annen kommune enn den kommunen hvor statsallmenningen ligger, kan det etter § 6 opprettes et forsterket fjellstyre med representanter fra bygdelag som ligger utenfor den kommunen der statsallmenningen ligger. Et forsterket fjellstyre kan ha fem eller syv medlemmer. Denne myndigheten ligger hos Statskog SF, men også her skal kommunestyrene og det berørte fjellstyret gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i saken.

3.2.5 Valg av fjellstyre, regler for sammensetning/interesse­representasjon

Valg av fjellstyrer skal følge kommunevalgperioden. Det er kommunestyret som velger fjellstyret. Utover fjellovens bestemmelser om sammensetning av fjellstyre gjelder kommunelovens § 7-2, jf. valglovens § 3-3 om hvem som er valgbare. Her er det gitt regler om valgbarhet, utelukkelse fra valg og rett til å kreve fritak. For å være valgbar må vedkommende være innført i folkeregistret i kommunen når valget finner sted og skriftlig har samtykket til å stille til valg.

Kommuneloven gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Fjellstyrene er ikke kommunale/fylkeskommunale organ og kommuneloven §§ 7-5 til 7-7, og lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 28 gjelder derfor ikke direkte når kommunene velger medlemmer til fjellstyrene. Departementet (LMD) anbefaler likevel at reglene legges til grunn. Dette innebærer at departementet mener den generelle intensjonen om å få flere kvinner inn i styrer, råd og utvalg også må tilstrebes når det gjelder fjellstyrene.

Etter kommuneloven skal det nye kommunestyret konstitueres innen utgangen av oktober. Dette anbefales også for de politiske utvalgene som skal velges. Dersom ikke annet er avtalt, gjelder dette også de nye fjellstyrene som tiltrer umiddelbart etter at de er valgt. For noen fjellstyrer kan dette passe dårlig, og NFS anbefaler kommunene å vurdere tidspunktet for innsetting av nytt fjellstyre i samarbeid med det sittende fjellstyre. 

Ved valg av fjellstyrer er kommunen pliktig til å følge fjellovens bestemmelser for sammensetning av fjellstyret, samt sørge for at:

·         Flertallet av medlemmene med personlige varamedlemmer er fra området hvor allmenningen ligger, eller fra bygd eller grend der innbyggerne fra gammel tid har utøvd allmenningsbruk i allmenningen. For å være valgbar må vedkommende ha bodd i området i ett helt år før valget. Grensene for “området hvor allmenningen ligger” er i Kgl. res. av 24. juli 1964 fastsatt til å gjelde vedkommende kommunes grenser pr. 1. januar 1956.

·         For fjellstyrer med fem medlemmer skal minst to medlemmer med varamedlemmer ha allmenningsrett som jordbrukere, for fjellstyrer med syv medlemmer skal minst fire medlemmer med varamedlemmer ha allmenningsrett som jordbrukere. Varamedlemmer er personlige, og må oppfylle de samme krav for å kunne være valgbar til fjellstyrer.

·         Jakt, fiske og friluftsinteressene skal være representert i fjellstyret. 

LMD har i brev datert 13.05.11 gitt noen nærmere føringer for hvilke krav enkeltpersoner må oppfylle for å være valgbar som representant for de bruksberettigede.

3.2.6 Reindriftsnæringens representasjon i fjellstyret

I reinbeiteområder kan det etter § 3 bestemmes at reindriftsnæringen skal være representert i fjellstyret, og at en eller to av fjellstyremedlemmene som har allmenningsrett som jordbrukere i stedet skal være reineiere. Avgjørelsesmyndigheten er lagt til Statskog SF. 

Når det gjelder statsallmenninger med stor betydning for reindriftsnæringen har det vært mest vanlig at kommunen på eget initiativ har sørget for at reindriftsnæringen er representert i fjellstyret. Etter hva NFS kjenner til er det kun fattet slike vedtak i 4 tilfeller. 

Når det gjelder reindriftsnæringens representasjon i fjellstyret innenfor de samiske reinbeiteområdene har LMD konkludert med at kravet om representasjon av reindriftsnæringen i fjellstyret kan gå foran kommunelovens bosettingskrav. Bakgrunnen for dette er at reindriftsnæringen kan ha viktige beiteområder i kommuner med statsallmenning, mens reineierne er bosatt i andre kommuner.