3.1 Rolledeling mellom stat, kommune, fjellstyret og allmenningsstyret



Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. Fjellstyret er tillagt administrasjonen av bruksrettene og lunnende (herligheter) i statsallmenningene, så lenge ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov. I hovedtrekk omfatter dette jordbrukstilknyttede bruksretter som seter og beite, samt jakt, fangst og fiske. Bruksrettenes innhold er ikke uttømmende beskrevet i fjelloven, men er fastlagt gjennom lang tids bruk. Utnyttelsen av bruksrettene er heller ikke låst til en bestemt tilstand, og en tidsmessig utvikling av bruksrettene står sentralt.  

Allmenningsstyret forvalter bruksretten til trevirke. I motsetning til fjellstyret, som oppnevnes av kommunestyret, velges allmenningsstyret av, og blant de bruksberettigede. 

Statskog SF er grunneier i statsallmenningene. Samtidig utfører de forvaltningsoppgaver som er delegert fra Landbruks og Matdepartementet (LMD). Den skogfaglige forvaltningen er tillagt Statskog SF. I statsallmenninger hvor det ikke er allmenningsstyrer administrerer Statskog SF bruksretten til trevirke. 

 Landbruks- og matdepartementet (LMD) er tillagt forvaltningsmyndighet etter statsallmenningsloven og fjelloven. LMD kan gi forskrifter/rundskriv både når det gjelder fjellstyrets administrasjon/økonomiforvaltning og administrasjon av jordbrukstilknyttede rettigheter. Det meste av departementets myndighet er delegert til Statskog SF.

 I tillegg har LMD overtatt forvaltningsansvaret for viltloven med tilhørende forskrifter. Det innebærer at også forvaltningsansvaret for fjelloven kapittel XI om jakt og fangst (med unntak av § 26 som gjelder ikke-høstbare arter) også ligger til LMD.  

Landbruksdirektoratet setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet (LMD). Landbruksdirektoratet er tillagt håndtering av bl.a. klagesaker etter fjelloven og statsallmenningsloven. Myndighet lagt til departementet etter § 10 i fjelloven, om klagesaksbehandling og omgjøring av fjellstyrevedtak, er delegert til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet er også klageinstans for enkeltvedtak fattet av Statskog SF når myndighet er videredelegert etter § 4 i delegasjonsforskriften «Forskrift om delegering av myndigheit etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane» (fjellova) (FOR-1995-07-01-679).

 Klima- og miljødepartementet (KLD) er tillagt myndighet etter fjelloven § 26 når det gjelder ikke-høstbare arter. I praksis vil det si at KLD fortsatt har myndighet etter fjelloven til å fastsette regler i forskrift for jakt på rovvilt. I tillegg har KLD forvaltningsmyndighet etter fjelloven kap. XII om administrasjon av fiske. Med enkelte unntak er myndigheten delegert til Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet fastsetter forskrifter og er klageinstans for fjellstyrenes enkeltvedtak, og har avgjørelsesmyndighet når det gjelder fastsettelse av nye jakt- og fiskeregler der fjellstyret og kommunens viltmyndighet ikke kommer til enighet.

Kommunens rolle i forvaltningen av statsallmenningene er positivt avgrenset av fjellovens bestemmelser. Utover disse reglene er kommunens myndighet og ansvar i statsallmenningene tilsvarende som for private eiendommer. Kommunens rolle er begrenset til følgende:

•             valg av fjellstyret

•             avgi uttalelse til Statskog SF om det skal opprettes ett eller flere fjellstyrer i kommuner med flere statsallmenninger jf. fjellovas §§4, 5 og 6

•             fastsette godtgjørelse til fjellstyremedlemmene etter framlegg fra fjellstyret

•             utbetale godtgjørelse til fjellstyremedlemmene dersom det ikke er tilstrekkelig med midler i fjellkassa

•             uttale seg til fjellstyrets forslag til nye jakt- og fiskeregler

•             motta fjellstyrets regnskap til orientering

Det har av og til blitt stilt spørsmål om kommunens kontrollorgan f.eks. kan kontrollere fjellstyrets regnskap. Fjellstyret er ikke noe kommunalt organ og kommunen har ikke noen form for instruksjonsmyndighet overfor fjellstyret eller er klageinstans i noen vedtak som fjellstyret fatter. Siden kommunestyret ikke er overordnet fjellstyrene, følger det at kommunestyret heller ikke har noen tilsynsmyndighet over fjellstyret, og kan derfor ikke kontrollere fjellstyrets regnskap eller øvrige virksomhet.