5.4     Buer bygd før 1920

Før den første fjelloven ble vedtatt i 1920, var det oppført en rekke buer og naust i statsallmenningene for å dekke behovet for husvære i forbindelse med jakt, fiske og tilsyn med beitedyr. I en dom vedrørende en tvist mellom LMD, Eidfjord fjellstyre og Eidfjord kommune som ble avsagt 19. juni 1948, ble det fastslått at Staten ikke hadde krav på festeavgift for husvære som var satt opp av de bruksberettigede før fjelloven av 1920.  

Direktoratet for Statens Skoger utformet på denne bakgrunn retningslinjer for jakt, fiskehytter og naust i statsallmenningene som var oppført før 1920.

De første retningslinjene kom i 1968 og ble avløst av de någjeldende retningslinjene som er fra 1987 «Rundskriv MA 18/87». Retningslinjene bygger i stor grad på rettsavgjørelsen fra Eidfjord, og de viktigste punktene er:

·         anerkjennelse av retten til å ha buer bygd og eid av bruksberettigede før 1920 på avgiftsfritt feste

·         retten gjelder bare vedlikeholdte eller reparerbart byggverk

·         retten opphører hvis bygningen er så forfallen at den må anses som oppgitt

·         erklæring om avgiftsfritt feste på bu bygd før 1920 kan gis til eier av gården som bygningen har hørt under og kan bare overføres til nye eiere av denne gården.

Det er utarbeidet egen erklæring om rett til avgiftsfritt feste for buer bygd før 1920.

En må imidlertid være klar over at buer oppført før 1920, som ikke lenger er knyttet til en jordbrukseiendom, ikke oppfyller vilkåret til avgiftsfritt feste. Disse objektene vil derfor kunne bli fritt omsettelige, på vanlig festekontrakt. Imidlertid vil Statskog SF i dag ikke godkjenne at en bu oppført før 1920 skilles fra en jordbrukseiendom.